Hvem er jeg?

 

 

Hvem er jeg? -  er et sprsmal de fleste mennesker stiller seg selv ilpet av livet. Hade du sett meg eller forbigtt meg p gaten en helt vanlig dag s hadde du ikke merket noe uvanlig med meg.
Med uvanlig mener jeg ikke som en visuell ting, en skavank, en kvise eller hva det mtte vre.  Jeg skiller meg ikke ut i mengden, men samtidig s er jeg ikke anonym heller.  Kanskje jobber jeg, kanskje studerer jeg, men  en ting er iallefall sikkert og det er at  n blogger jeg.
Det jeg nsker skrive om kan oppfattes som tabu for mange, da det er et tema som er vanskelig pne seg opp om for de fleste. Spesielt i min generasjon og ikke minst det at jeg er mann.
Temaet jeg nsker belyse litt i denne bloggen er psykisk helse, Dette er noe hver og en kan kjenne seg igjen i, men f mennesker klare kommunisere om. 

Som nordmenn har vi alle forutsetninger for lykkes i livet. Skole, bde praktisk og teoretisk opplring i forhold til hvilken retning en vil utdanne seg   finne seg en jobb man trives med som "voksen".  Hvis man omformulerer det s kan man legge det fram slik at nordmenn fr betalt av Norge for lese bker bli smartere, da det er slik i Norge at om man bestr avleggende eksamen s blir deler av ln omgjort til stipend.
Hvis man ser p u-hjelp s er en av de viktigste prioriteringene det f barn p skole.
Mister man jobben har man mulighet for f arbeidsavklaringspenger, i en fase hvor man ikke har en daglig jobb g til. Vi har velferdsordninger opp i mente, og det jeg f frem her er at vi bor i en av verdens beste land om ikke det er det beste.

Som nordmann har jeg bde hyere utdanning, arbeidserfaring og ellers det som skal til for vre en god samfunnsborger, men det  mennesker ikke kan se p meg er at jeg i perioder kan forsvinne fra samfunnet, isolere meg, slite med angst og depresjoner. I disse periodene er jeg bde fysisk og psykisk sliten, toleransen for begynne grte er lav og jeg kan begynne grte helt uten videre fordi jeg har en trist sinnstemning. Det oppleve panikkangst flelsen er heller ikke noe rope hurra for. En flelse der man er redd og urolig og fler man mister mer mer kontroll over seg selv, hjertet dunker, tankene svirrer.
Hvordan jeg har det p mine drlige dager kan du som person ikke se eller forst utifra mitt visuelle og det ytre.
Jeg har hatt en bra, trygg og kjrlig oppvekst hvor jeg har sttt p slalom gtt langrennsturer om vinteren med kakao og kjeks, vrt p hytten ved sjen om sommeren eller utforsket verden utenfor de norske grenser. Jeg er en person som ser individed i mennesket og alltid har vrt en person som de i min omgangskrets har sett p som en person som fr ting til mtp studier og karriere, jeg setter gjennomfrbare ml og realiserer drmmer. Jeg mener  at jeg har opplevd mer enn den generelle nordmann opplever ilpet av et helt liv allerede i en alder av 28. Da tenker jeg mer p kulturelle forskjeller, og sett det at verden ikke er slik som vi har det i Norge. 

Poenget jeg nsker f fram er at selv om man ser ut som et menneske som har lykkes i livet, s har alle en side med oss selv som vi har problemer med dele med andre. Jeg har bret p en hemmelighet i alle r, og det er hvordan jeg har det og hvordan jeg fler det. Jeg er en veldig innestengte person som tidligere aldri delte flelsene, tankene, og problemene mine med noen andre. Samtidlig som jeg har vrt den som har stttet venner og familie i vanskelige situasjoner eller perioder, og vrt der fysisk for dem oppmuntret dem s har jeg ikke vrt der for meg selv. 

I periodene jeg isolerer meg alene s mister jeg selvflelsen, apetitt, livsglede, viljestyrke osv. Bare det g til postkassen er skummelt, og jeg frykter bare det mte en nabo eller et annet menneske. Frykten er ubegrunnet da jeg har bare gode naboer, men det er hvordan tankegangen min endrer seg i disse periodene. Disse isolerings periodene treffer meg alltid nr naturen svinger fra lyst til mrkt og fra mrkt til lyst.
Spesielt merkbart fler jeg det er i overgangen mellom vinter og vr, og sommer og hst. 
Men disse periodene kan ogs komme etter at jeg har hatt sosiale ting p timeplanen, det trenger ikke vre omfattende. Slik som sist da jeg ble rett slett utbrent kun av vre i en familiemiddag med mine nrmeste familie. 
Disse periodene kan variere  alt fra et par timer til flere dager,uker og mneder. I disse periodene kan det g til butikken og handle dagligvarer som brd melk og kaffe vre noe jeg m psyke meg opp til i lang tid. Mens andre dager kan jeg vre midtpunktet  i vennegjengen og mine problemer er ikke synlige i det hele tatt.
Jeg har aldri ftt noe diagnose , og ikke vil jeg ha det heller da jeg ikke nsker f konkret og formelt p hva jeg lider av. Kronisk depresjon og angst er vel noe av det jeg hadde ftt p et papir for beskrive meg. Jeg har gode bekjente som har faglig kompetanse innenfor psykisk helse som jeg er pen med om mine problemer.

Det som gjr at jeg har lrt meg selv leve med dette er at jeg minner meg selv p at det finnes lys i enden av tunnelen, og jeg har alltid kommet tilbake sterkere enn fr. Nrhet til havet gir meg og en indre ro.

Jeg begynte skrive p denne bloggen som en spontan ting, for f utlp for tanker og flelser og forhpentligvis er det andre som kjenner seg igjen i min beskrivelse av hvordan det er vre meg. Jeg fler at jeg i hele livet mitt har levd et slags moralsk dobbeltliv hvor jeg utad har vrt en smilende og sjarmerende person som alltid stiller opp for andre, mens p innsiden har jeg hatt det veldig vanskelig. Det tok meg 25 r fr jeg i det hele tatt klarte pne meg til de nrmeste om hvordan jeg har flt det og har hatt det i alle r med meg selv, da jeg har den oppfatningen av at mennesker endrer syn p deg som individ om man er pen om sine psykiske problemer.

Hvem vet, plutselig kommer det enda et innlegg.. plutselig..

SC

#psykisk #helse #menn #tabu #personlig #depresjon #angst #lykke

4 kommentarer

Missis

26.10.2016 kl.21:09

Utrolig flott at du skriver om slike ting. Psykisk helse er jo ganske mye tabu rundt ,og ikke akkurat lett snakke om. Ei heller innrmme at man sliter selv.

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver..Godt vite man ikke er "alene".

twosidesofme

02.11.2016 kl.11:08

Missis: Ja jeg fler at det er viktig at selvom man kan se ut som den gladeste mann i gaten s kan man vre "sterk" nok til holde det skjult for alle og enhver og ha problemer med vise hvordan man egentlig har det.

Jeanette

29.10.2016 kl.15:16

Veldig flott skrevet. Vi trenger flere som trr dele om psykisk helse! St p videre!

twosidesofme

02.11.2016 kl.11:09

Jeanette: Tror heller det har med kunnskapen gjre i Norge blant unge og psykisk helse. At det er et slags tabu og fortelle at man er deprimert, har angst eller andre "diagnoser" som det kalles.

Skriv en ny kommentar

twosidesofme

twosidesofme

28, Oslo

En helt vanlig norsk mann

Kategorier

Arkiv

hits